Fra Oslo til Himalaya

Til topps – midt i arbeidstiden

Vi i Clemens Eiendom støtter opp under våre ansattes drømmer og da vår prosjektleder Magnus Indrebø, kom til oss med en drøm om å gå en topptur i Himalaya, kunne vi ikke gjøre annet enn å gi en tommel opp og heie på prosjektet.

Magnus ble innvilget en måneds fri og dro til Nepal for å bestige Ama Dablam (6812 moh). Ved å la en av våre ansatte realisere et prosjekt i en måneds tid, så vil vi som arbeidsgiver få mye mer igjen i løpet av de resterende 11 månedene av året.

– Det er gøy å jobbe et sted hvor du kan gi jernet og deretter ta deg en måned fri og realisere en av drømmene dine, sier Magnus Indrebø.
Author

En hyggelig overraskelse og fremskyndet avreise

Turen var skjøvet på etter to år med pandemi, men da Magnus fikk vite at han skulle få barn, ble turen i stedet fremskyndet en måned. Fra et tehus i en av Himalayas daler deltok han digitalt på ultralyd-timen hvor hun var hos jordmoren på helsestasjonen.

– Det var artig å se hjerteslagene til datteren min fra Himalaya og når man reflekterer over det, så gjør teknologien veldig mye forskjellig mulig, uttrykker Indrebø. 
Author

En ny milepæl i kontorutviklingen

Selv om Magnus befant seg på andre siden av jordkloden og på Everest Basecamp, deltok han på styremøter for Clemens Eiendom. I et telt med boblejakke og lue bidro han med viktige investeringskalkyler for et av våre prosjekter. Det viser bare at man kan bidra for arbeidsgiveren sin, selv om man er høyt oppe og langt inne i dalen i Himalaya.

– Dette er liksom en ny milepæl i kontorutviklingen, fastslår Magnus.
Author

På vei til toppen av verdens vakreste fjell – Ama Dablam

Etter en måned på reise med lite fasiliteter og varmekilder kan det være ganske slitsomt. Derfor fant Magnus og turfølget hans ut at de måtte klatre fjellet fortere enn det de hadde planlagt, for i det hele tatt å få det til.

Turen begynner på 4 300 moh og man klatrer til camp 1 som ligger 5 100 moh. Der begynner det å bli ganske bratt og det er et utfordrende terreng. Deretter klatrer man til camp 2 som ligger 6 200 moh. Dette er en kjent basecamp i Himalaya hvor det kun er 7 telt som ligger med 1 000 meter rett ned overalt.

– Jeg husker at vi hadde et stup inne i teltet og da så du rett ned. Da begynner du å kjenne at du er på fjellet, sier Magnus.
Author

For toppstøtet, begynte de å gå kl. 22 og var oppe kl. 07. Klatringen gikk forbi camp 3 som de hoppet over. På veien opp går de i mørket og i mange timer er det eneste de ser en isvegg. Da får man mye tid til å reflektere over hva som faktisk er viktig og det gjorde Magnus.

– Jeg tenkte fælt på at jeg håper at jeg kommer ned igjen og får hilst på datteren min som er på vei, forteller Indrebø.
Author

På toppen av Ama Dablam dukket det opp en annen overraskelse da de neste som nådde toppen også var nordmenn. Litt merkelig, ettersom de ikke hadde møtt noen nordmenn etter en måned i ulike basecamper i Himalaya.

Kaldt og lite luft

Litt av problemet når du er i høyden er hva høyden gjør med deg. Du blir svak og du fryser veldig lett. Ikke rart at man hører om prosjekter i Himalaya der folk mister tærne eller omkommer. Derfor er det viktig å være godt beskyttet med svære støvler, boblejakker og boblebukser.

– Minus 27 grader der oppe er betydelig kaldt og det er ikke luft der oppe, presiserer toppklatreren.
Author

Lufta i høyden var åpenbart den store utfordringen, selv om turen bød på mye teknisk klatring. Ting som en vanligvis behersker nokså enkelt, blir utfordrende i høyden.

– Så det er viktig å ta det rolig og den tiden det tar. I tillegg drikker vi rundt 6-8 liter vann hver dag for å få i oss oksygen gjennom vannet, forteller Magnus.
Author

Takknemlig for muligheten

Vel oppe på toppen var det dags for fotografering og som en liten takk til oss i Clemens Eiendom og Ovf benyttet Magnus anledningen til å holde oppe et sitteunderlag med OVF-logoen på. Ikke mange andre har brukt den gaven på over 6 800 meters høyde.

– Jeg er kjempetakknemlig for at de har gitt meg denne muligheten og det at arbeidsgiver i det hele tatt har gitt meg lov til å realisere en slik drøm, det synes jeg man skal respektere og sette pris på, avslutter Magnus Indrebø.